3 magiske veier til lykke

sunset

Det er ingen grunn til å lete lenger. Her er oppskriften til lykke. Den er velprøvd, gjennomlevd og mangler fullstendig referanser til Harvard-studier. Derimot inneholder den noen ting du ikke vil lese, noen ting du vil lese og kanskje noen ting du ikke har lest før. Og alt det om det vi alle vil ha: Lykke!

1. Magi
Du må ned i dritten. Overalt forteller verden deg noe annet, men sorry: Du må ned i dritten. Det er der det skjer. Med mindre du vil vasse i dritt for resten av livet må du på et eller annet tidspunkt skjære igjennom, se på de greiene fra barndommen som gjør vondt selv om det gjør vondt og ta ansvar for sårene dine. Shit hurts, og det gjør det for alle. Jeg kjenner ikke en kjeft som har kommet seg uskadet gjennom livet. Det former oss, det gjør oss så pissredde at vi bygger gigantiske reisverk rundt oss bare for å unngå å kjenne på det, men nok er faen meg også nok. Det er en grunn til at lotusblomster vokser i søla. Troll tåler ikke lys. Og i det øyeblikket du bestemmer deg – i det nanosekundet du tar sjansen på å utforske det ubehagelige – der begynner magien. 

2. Til lykke!
Du er her! Du er et mirakel, et resultat av en utenkelig lang rekke av tilfeldigheter, tenk det, du er et menneske! Kjøtt og blod og celler som deler seg, bevissthet som oppstår, intelligens, kapasitet, empati, kjærlighet. Du er alt det og mer. Du er erfaringene og kunnskapen, lyset og mørket, musikeren, musikken og den som lytter. Du er her. Observatøren og deltakeren. Men mest av alt er du deg. Det finnes ingen ord som er i nærheten av å kunne beskrive deg. Du vil alltid være så mye mer. Så uendelig mye mer. Jeg kjenner meg ydmyk når jeg skriver dette. Jeg kjenner meg ydmyk når du leser dette. Jeg føler min storhet og min litenhet, min uendelighet og min begrensethet. Min menneskelighet. Og gjennom den, din menneskelighet. Du er alt det. Du er alt det og mer. Og du er her.

3. Veier
Lykken finnes ikke. Den eksisterer kun i hodene våre som en idé, et konsept. Når vi forsøker å leve opp til idéen om lykke, skaper vi en kunstig distanse til livet og erfaringen av det. Ironisk nok sørger "lykken" for at du holder deg i god avstand til lykke. For opplevelsen av lykke finnes. Som alle andre menneskelige opplevelser er den en tilstand, noe som i sin natur kommer og går, og som oppfyller sitt potensiale når vi lar den leve i oss og gjennom oss. Gir vi den navn, blir den mindre. Holder vi den fast, blir den borte. Når vi forsøker å gjøre den til en vei som er bedre enn en annen, skaper vi igjen avstand.

Kanskje virker dette forvirrende, men i grunn er det svært enkelt. I fraværet av Lykke skaper vi rom for lykke. Idet vi beveger oss fra tankene og konseptene og ned i kroppen og følelsene, skaper vi rom for livet. Det kan beskrives som magisk. Det kan sees som en vei. Og lykke er et deilig ord.