Den eneste veien til fred


Det er vanskelig og vondt, 
men jeg innser at barna mine, 
når de slår hverandre i affekt, 
bare bruker et voldelig språk
som de har lært
av meg,
og at det ikke holder
å be dem om å ta seg til helvete sammen.
Den eneste veien til fred går
rett igjennom mitt eget minefelt
av nedarvet og nyhøstet smerte, 
og den veien må jeg gå, ja,
den veien må jeg gå. 
Men tro nå ikke på de gamle historiene
om ensomme vandringer
gjennom sjelens mørke natt, 
tro på meg når jeg sier at
lidelsens tid er forbi – 
det er tid for å møtes under morgensolen
og sammen gråte over spilt melk.

Det er greit. 
Det er greit.
Det er greit.

Føl det, kjenn det, sørg over det.
Sammen kan vi slippe det. 

Å være barn av mulighetenes hav –
og det er vanskelig og det er vondt, 
men jeg innser at barna mine venter på
meg.